barx.org presenterer

Muzak für die Massen

Furulunds - Gran Canaria

MFDM er tilbake med nok et eksternt artikkelbidrag. Forfatter her er Billy Sjøen fra Karmøy. Billy setter et nådeløst og konsentrert fokus på de temporære folkevandringer vår tid tidvis kan oppvise med utgangspunkt i både nasjonal selvfølelse og sterk kronekurs.

Chartermigrasjonen - En analyse i 4/4

Orkesteret Furulunds (se bilde) har gjennom hardt arbeid og nystrøkne smokinger strebet etter en plass i samfunnets toppsjikt. Likevel viser undersøkelser at bandet aldri helt er tatt inn i varmen innen etablerte organer som "NM i Danseband", NRK-programmet "På dansefot" o.l. Utredningsarbeidet viser at bandet aldri har vunnet anerkjennelse i kåringer per ce, men sjøl om det empiriske grunnlaget er tynt - ligger det revolusjonerende krefter i denne låten. Tekst- og melodiforfatter Rune Engen kaster seg her ut i en lang, omfattende og for mange en uoversiktelig fagdebatt rundt begrepet migrasjon. Engen greier med låten "Gran Canaria" å definere selve lengselen etter sosial mobilitet. Han beskriver fyldest en pragmatisk lengsel bort fra en fasttømret sosio-økonomisk situasjon til et sted som smaker av paradiset/det hinsidige. I moderne tid kan migrasjon i den vestlige verden deles inn i tre, ganske distinkte, tidsperioder. Den første er årene 1850-1914. I disse årene er det særlig to fenomener som bør trekkes frem. Det første var den store emigrasjonsbølgen fra Europa til USA og de europeiske koloniene. Omkring 40 millioner mennesker utvandret og av disse reiste snaut 2/3 til USA. Det andre fenomenet var arbeidsvandringen innad i Europa. Bevegelser i Europa var i det store og hele ukontrollert, verken pass eller arbeidstillatelser ble krevd. Det eneste spørsmålet var om de som migrerte hadde råd til reisen, og om de greide å skaffe seg sitt eget utkomme.

Engen tilhører dermed den senere fasten av migrasjon. Han farer riktignok med harelabb over konsekvensene av at den kanariske urbefolkningen guanches langt på vei ble utryddet av spanierne fra 1402 og utover. Tross en litt ufullstendig historisk vurdering av at Gran Canaria statsmessig er et krigsbytte - får Engen øya til å framstå som et klimamessig nivana. Gjennom frelsen (charterbilletten) skal Mennesket atter gjenoppstå i som sosialt individ under himmelstrøk som materielt-hedonistisk manifesterer seg i mindre klær, billigere alkohol og et sosialt ubundet mellommenneskelig sosialt liv.

Melodien er vinklet mot prinsipielle og etiske dilemmaer i grenseflaten mellom kollektive og individuelle rettigheter, med særlig fokus på religionsmøter og på forholdet mellom juss og religiøse trossystemer i sekulære statsdannelser. Det blir lagt vekt på empirisk variasjon og likheter mellom de europeiske nasjonalstatene i forhold til prosesser som påvirker minoritetsdannelse. Engen og bandet Furulunds opererer under et ferniss av folkelig forankret danse- og mosjonsmusikk, men trenger man bak denne overflaten oppdager man en skisse av en samfunnsvitenskapelig modell som innbyr til flerdimensjonal forståelse av norske statsborgeres behov for å dra til sørlige nasjonalstater. Rune Engen kaster derfor en brannfakkel inn i en viktig debatt når vi i dag kan anbefale å lytte til mesterverket "Gran Canaria".

mp3
nyeste artikkel / artikkeloversikt