barx.org presenterer

Muzak für die Massen

Highwaymen - Highwayman

Når en tidligere søndagsskolelærer slår seg sammen med en gammel vaktmester, en bassist som ikke fikk plass i flyet til Buddy Holly og en huket amfetaminsmugler, ligger det an til litt av hvert. Etter å ha studert på teksten til dette bidraget nærmere, er det nærliggende for spaltens sisyfoser å fastslå at her får en nettopp det (litt av hvert) i muzak-sammenheng, men også i et religionssosiologisk perspektiv. Under prosjektnavnet "Highwayman" (se bilde), fant de gamle countrylegendene Willie Nelson og Johnny Cash i 1985 sammen med de gamle westernlegendene Waylon Jennings og Kris Kristofferson. Resultatet ble både en country- og westernsuksess, for å si det mildt. Nåvel, det må nevnes at da de fire musketerer på mer fast basis senere videreførte prosjektet under navnet "The Highwaymen", røk de opp i en bitter navnestrid med de gamle folk-artistene "The Highwaymen" (se bilde) som hadde sin storhetstid på 1950- og 1960-tallet. Men etter en tåredryppende felleskonsert og litt deling av byttet i beste Dick Turpin-stil stilnet stormen i muzakvannglasset. Når dette er nevnt må vi ile til å minne leserne om at hovedårsaken til å ta med dette anseelige bidraget altså selvfølgelig er teksten (se denne). Her får vi presentert et oppsiktsvekkende og misjonerende støtteskriv som har tydeligvis har hovedfokus på gjenfødelse i en new-ageaktig kontekst. Vi får høre om den blodtørstige landeveisrøveren som blir hengt før tematikken dras over på to arbeidsulykker som lett skjer der Arbeidstilsynet som kontrollerende organ er fraværende. Sjømannen og dambyggeren er uheldige og faller begge i døden. Så får vi historien om astronauten som (på uklar teknologisk og fysisk basis) reiser inn i evigheten og kanskje blir en regndråpe. I teksten blir gjenfødelsen som deterministisk teologisk prinsipp forsterket av den historisk kronologiske tidsaksen. De fire ulike historiene bygger snedig opp rundt hverandre, og gir en fin harmoni. Men en voksende uro over mangel på moral hos kjeltringen som blir besunget av den ellers så protestantiske Willy Nelson, gjør oss på vakt. At denne karen (banditten, ikke Willie) som ikke bare ignorerer et menneskes genuine verdi, men også selveste eiendomsretten skal gjenfødes som en arbeidssom sjømann finner vi urimelig. Kanskje er det slik at det er nettopp hans synder som gjør at han ikke finner fred? Men hva da med den stakkars dambyggerens skjebne? Kan han lastes for uhyrligheter tidligere begått på støvete veier? Og hvorfor finner vi alle fire karakterer i vestlige yrkesgrupper når tanken på gjenfødelse primært sett er knyttet til østlige religioner? Eller er det slik at historiene er løse og selvstendige og ikke skal ses i sammenheng? Uansett: Hvorfor tar fire tilårskomne amerikanske helter sjansen på å lefle med slike ukristelige tanker? Er det livsvisdommen som lyser, eller har åreforkalkningen slått inn hos samtlige Highwaymen? Slike spørsmål har preget muzakredaksjonsmøtene den siste tiden. Vi er tilbøyelige til å arkivere sangen under New-Age musikk, men tar gjerne i mot begrunnede innspill fra kloke muzaktilhengere. Live on and on and on!

mp3 / tekst
nyeste artikkel / artikkeloversikt