barx.org presenterer

Muzak für die Massen

Anne-Marie Kvien - Sangen til bygda

Oppildnet av hans siste debattgenererende artikel har MFDM-redaksjonen motatt nok et enerverende gjestebidrag fra vår mann ytterst i vest, Billy Sjøen fra Karmøy. Lokalsamfunnets ve og vel er fremdeles brennpunktet, og Sjøen øser i sannhet av sin kunnskaps store kilde.

Musikalsk bygdedyr: Hvis Senterpartiet fikk rent flertall på Stortinget

Denne gangen retter vi søkelyset mot en låt som visstnok skal ha blitt spilt opptil flere ganger på NRKs distriktssendinger. Om vokalprestasjonene ikke holder til toppklassen, er det utvilsomt at Anne-Marie Kvien er en talentfull dame. Kvien skriver de fleste låtene selv, men vi velger å presentere et bidrag komponert av musikkens Marlon Brando; Gudfaren Roland Cedermark. Omsatt fra svensk gjør Kvien en strålende fornorsket versjon av "Sangen til bygda". Vi har tidligere drøftet musikalske bidrag som speiler konflikten mellom sentrum og periferi - økonomi og kultur. Teksten i denne melodien fungerer som et scenario over hvordan Norge hadde sett ut dersom Senterpartet (tidligere Nasjonal Samling) kunne dannet regjering på bakgrunn av rent parlamentarisk flertall. Ta deg tid til å lytte. Her er det mangt å fundere over. Bestemora fra Valdres gir et skråblikk på bieffekter av såvel globalisering per se, som kommersialisering og reformering av fellesgoder rotfestet i velferdsstaten.

Kvien er autodidakt innen belg-håndtering. Broren hadde trekkspill. Tross brorens formaninger om å ikke røre trekkspillet, lærte hun seg å spille på egenhånd.
- Jeg vil være en positiv budbringer som formidler meningsfylte tekster med dypere innhold, men som også handler om natur, lengsel og den evige kjærligheten, sier Kvien i et intervju med Oppland Arbeiderblad.
- "Sangen til bygda" rører ved mange mennesker som går med en lengsel om å vende tilbake til det opprinnelige, trygge og gode i sin barndoms dal, sier hun.

Anne-Marie Kvien har fem produksjoner på samvittigheten. Etter råd fra venner i bransjen, har hun samlet 20 sanger fra de tre CDene "Livsglede", "Lengsel" og "Håp". Før CDene kom, hadde hun gitt ut to musikkassetter under titlene "La meg få tenne et lys" og "Gi meg et sted". Vi sier bare: Liker du Roland, vil du elske Anne-Marie!

Den store nordiske vinterkrigen (part II):

Krigen om bygda

MFDM-redaksjonen har de siste døgnet sittet i krisemøte for å unngå at Norge på nytt blir underlagt Sverige. Billy Sjøens normalt vestvendte orientering blir snudd mot øst. Her er forsøket på å unngå en ny krig.

Vi har nemlig gjort vårt for å framheve bygdesympatisør og Senterpartiet (tidligere Nasjonal Samling) sitt sikreste kort for å opprettholde en spredtbygd bosetting i kongeriket - supertrubadur Anne-Marie Kviens "Sangen til bygda".

Men her en dag tikket det inn en bekymringsfull epost til redaksjonen:

"Hej, jag hittar plötsligt på nätet er artikel om Sangen til bygda... Då vill jag upplysa om att jag är textskrivaren och inte Roland Cedermark! Och inte heller Anne-Marie Kvien! Det är viktigt att upplysa om HELA sanningen! Jag är författare och konstnär... tillhör Sveriges författarförbund... skriver både psalmer/sånger/och mycket mera!

Se min hemsida för vidare info!
www.axellie.se

Vänligen
Ragnwei Axellie"

Dette kolliderer sterkt mot vår grundige faktasjekk. I vårt musikalske register er nemlig trekkspill-Roland og bygde-Anne-Marie kredidtert som henholdsvis komponist og tekstforfatter. Dette kan være feil, men det er heller ikke lett å finne ut av dette.

Men dette kan lett bli den lille gnisten som tenner en stor brann. Som de berømte skuddene i Sarajevo som startet 1. verdenskrig?

Et tilbakeblikk på den betente unionen melllom Norge og Sverige er nødvendig.

Norge hadde inntil 1814 vært i union med Danmark, men som en følge av at Danmark-Norge sluttet seg til den tapende side (Napoleons), lovet stormaktene (Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen) at Norge skulle overføres til Sverige som påskjønnelse for at svenskene gikk med i krigen mot Napoleon, og som en erstatning til Sverige for tapet av Finland i 1809.

En svensk hær under tronfølgeren, Karl XIV Johan, deltok i sluttkampene mot Napoleon. Etter de alliertes seir ved Leipzig i 1813 gikk svenskene nordover mot Danmark, som måtte akseptere Kielfreden 14. januar 1814. Ett av fredsvilkårene var at kong Frederik VI måtte avstå Norge til kongen av Sverige.

Nyheten om Kielfreden vakte forbitrelse i Norge, og stattholderen, prins Christian Frederik, satte seg i spissen for en norsk selvstendighetsbevegelse. Siden den svenske hæren under Karl Johan fortsatt var med i kampene på Kontinentet, fikk nordmennene tid til å organisere motstanden. Prins Christian Frederik sammenkalte den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll. 17. mai 1814 ble Grunnloven undertegnet og Christian Frederik valgt til norsk konge.

I juli gikk Sverige til krig for å tvinge Norge inn i unionen, slik det var bestemt i Kiel-traktaten. De svenske troppene var overlegne i antall og erfaring og rykket raskt frem i Østfold. Etter to uker måtte Norge be om forhandlinger, og våpenstillstand ble inngått ved Mossekonvensjonen 14. august. Konvensjonen innebar at Norge måtte godta en union med Sverige - ikke etter Kiel-traktaten, men på nye vilkår som sikret landet en formell likestilling i en personalunion. Norge fikk beholde sin nye Grunnlov, med de forandringer som ble nødvendige som følge av unionen. Christian Frederik forpliktet seg til å overgi sin utøvende makt til Stortinget og forlate landet. Den reviderte Grunnloven ble vedtatt 4. november 1814, og samme dag valgte Stortinget kong Carl XIII av Sverige til ny norsk konge.

I vår forrige omtale av "Sangen til bygda", skrev vi:

"Kvien skriver de fleste låtene selv, men vi velger å presentere et bidrag komponert av musikkens Marlon Brando; Gudfaren Roland Cedermark. Omsatt fra svensk gjør Kvien en strålende fornorsket versjon av "Sangen til bygda". Vi har tidligere drøftet musikalske bidrag som speiler konflikten mellom sentrum og periferi - økonomi og kultur. Teksten i denne melodien fungerer som et scenario over hvordan Norge hadde sett ut dersom Senterpartet (tidligere Nasjonal Samling) kunne dannet regjering på bakgrunn av rent parlamentarisk flertall. Ta deg tid til å lytte. Her er det mangt å fundere over. Bestemora fra Valdres gir et skråblikk på bieffekter av såvel globalisering per se, som kommersialisering og reformering av fellesgoder rotfestet i velferdsstaten."

Kan dette speiles mot stattholderens bekymring etter Kielfreden? Var fredsvilkårene den gang for tøffe? Ble det krevd for mye av en enkeltperson? Er det rett og slett en historisk link mellom prins Christian Frederik og Anne-Marie Kvien?

Vi skrev:

"Kvien er autodidakt innen belg-håndtering. Broren hadde trekkspill. Tross brorens formaninger om å ikke røre trekkspillet, lærte hun seg å spille på egenhånd. - Jeg vil være en positiv budbringer som formidler meningsfylte tekster med dypere innhold, men som også handler om natur, lengsel og den evige kjærligheten, sier Kvien i et intervju med Oppland Arbeiderblad. - "Sangen til bygda" rører ved mange mennesker som går med en lengsel om å vende tilbake til det opprinnelige, trygge og gode i sin barndoms dal, sier hun.

Vi håper dette kan bringe oss over på realitetene i saken. Jämtland og Herjedalen er så langt svensk, men kan Østfold, Hedmark og Trøndelag også bli okkupert?

Etter Grunnloven skulle kongen selv velge sin regjering. Som følge av at kongen det meste av tiden residerte i Stockholm, måtte en norsk statsrådsavdeling med statsministeren holde til der. De øvrige statsrådene bestyrte departementene i Christiania, og møttes under ledelse av stattholderen. Stattholderembetet ble i begynnelsen besatt av svensker, senere av nordmenn, men var lite velsett i Norge, og etter langvarig politisk strid ble det avskaffet.

En viktig poeng med unionen var at Norge hadde langt mer radikale og demokratiske lover enn Sverige. Den norske Grunnloven av 1814 var klarere i maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter. Et annet eksempel er at mange flere hadde stemmerett i Norge enn i Sverige.

Karl Johan forsøkte i sin regjeringstid å knytte de to statene tettere sammen gjennom sin amalgasjonspolitikk, men Stortinget avviste konsekvent alle slike fremstøt med sin grunnlovskonservatisme. Det kom ofte til konflikt mellom kongen og norske selvstendighetsaktivister i og utenfor statsstyret. Det bidro også til høyt konfliktnivå at han lenge bekjempet norske symbolsaker som 17. mai-feiringen og flaggsaken.

Dette er en flaggsak - så absolutt. Den såkalte sildesalaten er en parantes.

Sangen til bygda handler om nasjonale spørsmål. Når må FNs sikkerhetsråd innkalles til hastemøte? Sangen til bygda-spørsmålet er rett og slett for stort til å overlates det nordiske diplomatiet.


mp3
nyeste artikkel / artikkeloversikt